Nyhet

Første i sitt slag

«En god og oppdatert oversikt fantes rett og slett ikke», sier prosjektleder Birgit van der Lans. «Kommunale tildelingslister skiller ikke ut samfunn som er aktive lokalt, og mangler grupperinger som av ulike grunner ikke mottar offentlige tilskudd. For første gang finnes det nå en fullstendig oversikt over tros- og livssynssamfunn på menighetsnivå som er aktive i Bergen kommune, både offentlige registerte og de som ikke er registrerte etter trossamfunnsloven.» 82 av de 105 samfunn utenom Den norske kirke er registrerte tros- og livssynssamfunn, eller lokale forgreninger av disse.  

Rapporten viser at Bergens livssynslandskap rommer et bredt spekter, fra verdensreligioner til sekulære livssyn og tradisjonell afrikansk religion, forskjellige konfesjoner og tradisjoner, mange av dem delt etter språk og landbakgrunn. Vekkelsesbevegelser og frikirkelighet, sekularisering, nyreligiøsitet og innvandring i nyere og eldre tid har vært med på å danne dette mangfoldet. Innvandring på grunn av arbeid, flukt, familie eller utdanning har siden 1960-tallet åpenbart bidratt til store endringer og introdusert et større mangfold av religioner og et større mangfold innenfor religionene. 44 samfunn kan karakteriseres som migrantsamfunn med en overvekt av medlemmer med innvandrerbakgrunn. Hele 27 av disse er kristne migrantmenigheter. 

Samarbeid om samfunnsbygging

«Vi har gjennomført dette prosjektet både fordi vi ønsker å rekruttere flere til dialogarbeidet vårt, og for å synliggjøre mangfoldet av tro og livssyn vi har i byen vår», sier Van der Lans. «Vi opplever at dette er en del av sivilsamfunnet som er lite kjent verken blant innbyggerne eller offentlige instanser. Dermed går man glip av viktige alliansepartnere i minoritetsmiljøer. Samarbeidet mellom kommunen og moskeene i byen om blant annet inkludering og forebygging av radikalisering har hatt veldig gode resultater. Vi oppfordrer både kommunen og tros- og livssynssamfunn til å oppsøke hverandre. Sosialt og kulturelt arbeid, fattigdomsbekjempelse og ikke minst beredskapsarbeid er eksempler på felt hvor tros- og livssynssamfunn har mye å bidra med. Denne nye oversikten skal gjøre det lettere å ta kontakt.» 

Etterlyser en tydelig tros- og livssynspolitikk 

En annen grunn for å lage oversikten akkurat nå er den nye loven om tros- og livssynssamfunn. Når den trer i kraft over nyttår mister kommunene sitt ansvar for utbetalingen av tilskudd til registrerte tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Van der Lans mener at dette ikke må føre til at båndene svekkes ytterlige, og etterlyser en tydeligere kommunal politikk på tros- og livssynsfeltet. «I STL ser vi at tros- og livssynsmangfoldet er både berikende og utfordrende. Akkurat derfor bør en tydelig tros- og livssynspolitikk være del av kommunens mangfoldsstrategi. Ved hjelp av en helhetlig og gjennomtenkt politikk står vi som lokalsamfunn bedre rustet i møte med de sidene ved tro og livssyn som er krevende» , sier Van der Lans.  

132 åpne dører i 2027? 

Hvert år arrangerer STL Bergen Mangfoldsbyen, en ukeslang festival som byr på dialogarrangementer, foredrag, åpne hus og tros- og livssynsvandringer. Formålet med Mangfoldsbyen er å la bergensere bli bedre kjent med det lokale tros- og livsynsmangfoldet, og skape møteplasser mellom mennesker med ulik tro eller ikke-tro. «Det hadde vært fantastisk om alle 132 samfunn åpnet dørene sine når Mangfoldsbyen feirer sitt 10-årsjubileum i 2027.»

Årets Mangfoldsbyen går av stabelen 6. – 12. november. 

Rapporten «Tros-og livssynsmangfoldet i Bergen og omegn. En Kartlegging» kan lastes ned her. Prosjektet ble gjennomført med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet. 

Les BTs dekning her.