Bergen Singh Sabha Gurdwara

Kontaktpersoner

Det er for tiden ikke en egen kontaktperson for STL. Henvendelser rettes til styret i Bergen Singh Sabha Gurdwara.

Administrative adresser

Adresse	Bergen Singh Sabha Gurdwara Nordre Brurås 36 5131 Nyborg
E-post	post@bssg.no
Nettside	bssg.no
Telefon	474 47 747

Om sikhisme

Sikhisme er et religionssamfunn som ble stiftet i Punjab i India på 1500-tallet av Guru Nának (1469–1539) og konsolidert under hans ni etterfølgere som kalles guruer (lærere). Sikhene utgjør i dag flertallet av befolkningen i Punjab og rundt 2 % av Indias befolkning. Sikhenes religiøse lære oppstod i et nordindisk bhakti-miljø, som forkastet hinduismens ritualer og kastesystemer og i stedet la vekt på yoga, et indre liv preget av mystikk og forestillingen om en enhetlig, altomfattende guddom. Sikhismen deler grunnleggende trekk med hinduismen, for eksempel læren om karma og gjenfødsel. Den har imidlertid også lånt vesentlige trekk fra islam: fremhevingen av monoteisme, den sentrale betydning av én hellig bok, oppfatningen av de troende som ett folk, og fraværet av presteskap.

Les mer på Wikipedia.

Om Bergen Singh Sabha Gurdwara

Bergen Singh Sabha Guadwara (BSSG) ble grunnlagt i 2008 og er den eneste trossamfunnet for sikher på Vestlandet. Samfunnet leier lokaler i klubbhuset til Åsane Idrettslag til sine møter. Den har ca. 250 medlemmer.

Dødsriter

Målet med å leve et religiøst liv er å oppnå forening med Gud. Gud er én; Gud er en ånd som transenderer alt det skapte samtidig som Gud er i alt det skapte. Den endelige frelse innebærer frigjøring fra gjenfødelse og en tilstand  av evig lykke. Av begravelsesritualenes elementer er det kun kremeringen som er av rituell betydning for sjelens  frigjøring. Gravferdsseremonien er derfor først og fremst et ritual for de gjenlevende.

Sikhene tror på reinkarnasjon, men gjenfødelsens syklus gjelder kun i stadier før menneskestadiet: «Vi har reinkarnasjon, men mennesket er alltid siste ledd. Vi fødes om igjen i ulike vesener, men når mennesket er nådd, blir man ikke et dyr igjen», forklarer en av informantene. Sjelen tilhører Gud, og etter et liv som menneske forenes sjelen med Gud.

Sikhismen har ikke et presteskap, og ritualene kan i prinsippet ledes av enhver kompetent person. Tempelet på Alnabru har imidlertid en fastboende som steller den hellige boken Guru Grant Sahib og ofte er det han som resiterer fra den. Hovedelementet i alle ritualene er å lese fra den hellige boken. Til de ulike rituelle handlingene hører det spesielt utvalgte tekster.

Dødsleie. Det foreligger ingen fast religiøs liturgi knyttet til dødsleie, men det fremheves som viktig at mange  familiemedlemmer bør samles rundt den døende. Det er vanlig at enten pårørende eller en fra tempelets styre leser fra hellige tekster ( Anand Sahib ). Det er vanlig at en fra styret tilkalles av pårørende for å delta rundt dødsleie.

Etter døden. Etter dødsfallet leses en hellig tekst (fra Anand Sahib). Det er ingen forskrifter som forhindrer at vask og stell utføres av sykehuspersonell, men det er ikke uvanlig at noen fra tempelet hjelper til. En kvinne blant informantene forteller at hun svært ofte blir tilkalt fordi alle vet at hun vet hva som skal gjøres. Det er imidlertid viktig at menn vasker menn og kvinner vasker kvinner.

Svøping utgjør et eget ritual. Dette foregår med pårørende til stede og ofte i sykehusets kapell. Pårørende av samme kjønn utfører svøpingen i det hvite bomullsstoffet (fremtredende personer blir svøpt i et gult stoff). Svøpingen egynner med resitering av noen vers fra de hellige tekstene ( Ramkali sad ), som er en bønn om velsignelse. Under svøpingen leses det fra Anan sahib, en tekst som består av fem vers som de fleste kan utenat og resiterer i kor. Når avdøde er ferdig kledd, reiser alle seg og ber en bønn sammen.

Tid. Det er ingen foreskreven tid for når kremasjonen bør finne sted. Ifølge sikhismen forsvinner sjelen fra kroppen  med en gang. Oppbevaring i kjølerom, så lenge kroppen behandles respektfullt, er ikke problematisk. Det kan imidlertid oppleves som vanskelig å oppretthold åttedagersregelen dersom slekt fra India skal komme.

Gravferdsseremonien. Seremonien foregår i kapellene ved krematoriene. Kisten er pyntet med blomster og kranser. Seremonien består i resitering av Anand Sahib (dersom hele teksten leses, tar det ca. ti minutter). Enhver kan lese  denne teksten, men det er ikke uvanlig å spørre en fra styret i tempelet som er flink til å resitere. Seremoniens første  del er over når kisten senkes ned til krematorieovnen. Ifølge sikhene tilbyr krematoriene en fra nærmeste familie å bli med for å starte kremeringen. Dette tilbudet mener informantene er en sammenblanding med hinduenes ønsker og  lite viktig for dem. Informanten understreker at deres religiøse lære ikke sier noe om tilstedeværelse under  kremeringen.

Rett etter seremonien i kapellet er det samling i tempelet. Her leses Anand Sahib en gang til, og tekstlesningenavsluttes med en bønn. Selve gravferds seremonien avsluttes med parsad , det vil si at en type kakedeig deles ut til fem innviede personer som først spiser litt av den, deretter deltar hele forsamlingen i et felles måltid. Parsad symboliserer Guds nåde og Guds velsignelse. Det kan holdes personlige minnetaler dersom dette er ønskelig.

Gravplass. Asken bør spres i rennende vann. I dag er det vanlig praksis å spre asken i sikhenes hellige elv i Punjab. Denne hellige elva er ikke et religiøst sentrum (slik Ganges er for hinduene). Å spre asken i rennende vann er knyttet til ideen om å tilbakeføre kroppens elementer til naturen. Tempelets representanter anslår at over 90 prosent sender urnen til India for spredning der.

Dersom urnen gravlegges, skjer dette i anonyme minnelunder. Sikhene ønsker seg ikke egen gravlund, men de ønsker seg lov til å spre asken i en bekk nær Oslo.

Minneseremonier. Ingen fastlagt rituell sørgetid.

Skrevet av Cora Alexa Døving. Teksten er basert på et intervju med en gruppe på tre menn og to kvinner, alle
aktive i tempelet Gurdwara Sri Nanak Dev Ji på Alnabru. Teksten er sakset fra Ingvill Thorson Plesner og Cora Alexa Døving (red.) (2009) Livsfaseriter: Religions- og livssynspolitiske utfordringer i Norge.